Kan noen lage middag til meg?

Har du ofte problemer med hva du skal finne på til middag? Det er du ikke alene om, jeg synes det er dagens største utfordring. Det er alt for mange valg og avgjørelser som skal tas. I tillegg hater jeg å gå på butikken, og da mener jeg HATER. Jeg har fått bemerket at hatet mitt sikkert både har et navn og en diagnose, men nok om det.

Hos oss er det alltid mannen som lager mat. Årsaken er i grunnen enkel, jeg kan det rett og slett ikke. I tillegg skaper det jo noen utfordringer når det jeg hater mest utenom å gå butikken er å lage mat. Det sier vel seg selv at jeg ikke er verdens mest lærenemme elev.

Til tross store forskjeller mellom min bedre halvdel og meg så løser vi middagsproblemene i fredelig harmoni hvor han ganske enkelt handler og lager mat hver dag. Jeg har hørt han mumle noe om husfreden mens han står på kjøkkenet av og til, men jeg hører så dårlig på det øret at jeg egentlig ikke forstår hva han sier. I tillegg så har jeg oppdaget at når man snakker om mat og matlaging på sognedialekt så er det praktisk talt umulig å forstå noen ting som helst.

Slik som dette har vi hatt det i årevis hjemme hos meg og det lille jeg hadde av matkunnskaper da jeg flyttet sammen med min bedre halvdel har gradvis blitt visket ut av hukommelsen.
Sjokket var derfor stort når han plutselig fortalte at han skulle 1 uke til USA! En hel uke for faen??!! Du kan jo ikke bare gjøre det, hvordan skal jeg da få laget meg middag??!! Herregud, jeg gikk å gruet meg i ukesvis og tryglet om at han skulle bli hjemme eller eventuelt ta meg med. Men sjefen hans viste liten forståelse i min argumentasjon om å få være med fordi jeg trengte middag. Vurderer å saksøke både mannen og sjefen hans!

Dag 1 og 2: For å få et avbrekk i min traumatiske hjemme-alene-tilværelse tilbrakte jeg kvalitetstid hos min mor. Jeg sørget jo selvfølgelig for å besøke henne i middagstiden slik at oddsen var størst, og mamma sviktet ikke. Middag ble det, men ut i dag 2 begynte jeg å forstå at hun var begynt å gå lei meg, og hintet om at jeg skulle gå. Av taktiske årsaker så valgte jeg slukøret å planlegge middag på dag 3 hjemme hos meg selv, er jo dumt å bruke opp min mors goodwill så tidlig i uken, helgen er jo tross alt ganske lang.

Dag 3: ble det pasta&pasta, en ganske interessant middagsrett som består av pasta og *trommevirvel* pasta. Jeg var avansert og tilsatte litt salt og smør slik at driten faktisk smakte noe annet en gummi. Dag 4, nå er du vel spent? Pasta&pasta, yammiJ


Dag 5: kjente at jeg var klar for noe med konsistens og litt smak og fant til alt hell og lykke en grandis i frysen, HURRAMEGRUNDT! Jeg satt pizzaen i ovnen og glemte hele greien, middagsresultat svartsvidd grandis.

Dag 6: kjøleskapet er helt tomt, jeg tuller ikke når jeg sier at det er tomt. Jeg hadde 2 øl og en krukke med sylteargurker. Og selv om jeg var ganske desperat så fristet sylteagurker svært lite. Men hey! Det er jo mye god mat i god drikke er det ikke? Middag: 2 øl

Dag 7: Nå skal jeg trylle, fordi jeg har jo tross alt annen å gjøre enn å lage mat! Heldigvis lar jeg meg ikke påvirke av dumme TV-reklamer. Jeg tror Fjorland ferdigmiddag er spesiallaget til meg. Kjøttboller, nam nam, endelig noe kjøtt, har jo nesten ufrivillig blitt veggis denne uken. Stappa alt inn i mikroen og tok en dobbelsjekk av hvordan det skulle tilberedes og måtte litt overrasket ta tyttebærsyltetøyet ut av mikroen, skulle visst ikke inni der den! Takk fjorland for at dere selger mat for Dummies. For et herremåltid, jeg var utrolig stolt og kry over resultatet og vurderte å melde meg på MasterChief med Hellstrøm. Tenker jeg hadde slått sokkene av mannen!

Islendingene hater meg! De måtte jo selvfølgelig skru på den jævla vulkanen sin slik at min bedre halvdel ikke kommer seg over dammen til Europa! Må dere brenne i helvete jævla islendinger! Hva har dere tenkt jeg skal gjøre nå da? Mannen ringer på kvelden, han forlenger USAoppholdet sitt med 1 uke. Om ikke DET er skilsmissegrunn så vet ikke jeg!! Jeg slengte på røret og har ikke snakket med ham siden, driver og pakker tingene hans i en bag og setter det på parkeringsplassen. Naboen tror jeg er blitt gal, helt til jeg forklarer hvor rasjonelle handlingene mine er. Nå er de veldig forståelsesfulle og snakker til meg med barnslig stemme mens de stryker meg på hodet.

Dag 8: OMG, OMG, skal på vorspiel og har dårlig tid. Sa til noen kollegaer på jobben at jeg hadde planlagt BigOne til middag og fikk et tips om at den skulle stå i litt lenger enn Grandisen. Jeg lærte at ”litt” er et relativt begrep og at jeg ikke rekker å dusje mens pizzaen står i ovnen. Resultat svidd BigOne. Jaja, ikke så farlig, skal jo drikke masse øl senere så blir jo mett!

Dag 9: Endelig litt flaks som kommer min vei, mamma har bursdag og har invitert på middag, yey!

Jeg begynner å bli jævlig tynn og jeg mistenker at jeg mangler noen vitaminer, håret har begynt å ramle av. Kanskje jeg brygger på noe?
Nå er det 5 dager til mannen kommer hjem og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Så om noen føler for å gjøre en god gjerning så hadde jeg blitt veldig glad om noen ville ta med noen middagsrester til meg eller invitere meg på middag…..pliiiiis, jeg er så grådig sulten

Hvem faen kjøper TV på vannskadesalg?

Jeg skulle leke perfekt datter på lørdag og bistå min mor med å kjøpe ny TV. Hennes 7 år gamle plasma hadde begynt å bli en fare for liv og helse. Jeg var jo livredd for at arven min skulle gå opp i røyk, så ny TV måtte det bli.

Elkjøp har jo disse fantastisk fine tilbudsavisene sine som Postman Pat spammer postkassen min med, og der fant jeg en finfin TV som ville passet perfekt. Sjekket lagerstatus på nettet og til min forbauselse så hadde de faktisk på lager på Elkjøp i Åsane. Litt langt for en hjemmekjær stuegris som meg, men hva gjør man ikke for sin mor?



Da vi kom frem trakk jeg pliktoppfyllende en kølapp og ventet på at en av de sleske selgerne med sidesleik skulle bli ledig. Hva er det egentlig med selgere og sleik? Er det virkelig nødvendig??? Jeg har jobbet på Elkjøp selv, men følte at presset for å endre hårfrisyre ble så stort at jeg sluttet før jeg skadet noen med saksen.

Da den sleske selgeren med sleik omsider fant det for godt å hjelpe oss viste det seg jo SELVSAGT at de var utsolgt. Flaks for ham hadde jeg glemt den store hagesaksen min hjemme og hadde kun en negleklipper i vesken. Jeg trakk pusten dypt og lurte på hvor lang tid jeg trengte for å maltraktere fyren med neglesaksen uten å bli oppdaget....

Mens jeg ladet negleklipperen så fant Sleip Sleik Selgeren ut at det var et passende tidspunkt å informere oss om at de hadde vannskadesalg på TV'er.

Jeg kjente at hjernen skiftet fil nærmest umiddelbart.....SALG!!!

Det magiske ordet, det fine med meg er at jeg ikke bare sparer ved å handle på salg, det er nesten som jeg tjener penger også. For helt ærlig, det er jo ikke store forskjellen på å spare og å tjene er det vel?

Men okey, det var jo faktisk min mor som trengte TV, ikke jeg. Var i grunnen godt fornøyd med min 40'' LCD-TV jeg. Selgeren må ha sett sulten i blikket mitt og slengte ut litt sånn tilfeldig...tar du 2 stykker så får du ytterligere 1000 kr i rabatt. WEEEEEEE, da har jeg jo tjent inn igjen 1/3 av årsavgiften på bilen tenkte jeg...

Og hvem som ramlet ut av Elkjøp med 2 stk 50'' flatskjermer kjøpt på vannskadesalg...

Jo, det var meg det.....

Er jeg en CopyCat?

Jeg styret og stelte med ny header her i forrige uke, og var i grunnen ganske fornøyd helt til en spurte om jeg jobbet for Ludo mobil, snakk om nedtur!

Jeg må jo bare si meg enig at det er en viss likhet her, selv om jeg selvsagt synes min er mye finere enn Ludo sin. Jeg kunne uansett ikke leve med copycat stempelet som jeg fikk og har brukt helgen, eller i hvertfall 20 minutter av den, til å lage en ny.

Så hva synes du om den nye? Orginalt nok? Eller fryktelig kjedelig?

Jeg, en selvskader....?

Skulle gjerne egentlig skrive om noe ekstremt interessant eller festlig, men det gidd jeg ikke.
Jeg fikk et anfall av depresjoner her i går, alt var bare galt, og da mener jeg ALT.
Jeg var feit, puppene mine var små, jeg fant 2 rynker i pannen, jeg var bleik og tennene var gule.

Jeg var så frustrert at jeg vurderte å kutte meg litt med barberblader, men så kom jeg på at det blir så jævlig stygge arr av sånt. Kroppen min er fortsatt merket etter at noen feilaktig tok meg for en curlingstein og kostet gulvet med chipsfett på jobbens Kick-Off for noen uker siden. Låret mitt er dekket i blått og lilla, og for å være helt ærlig så kler jeg ikke de fargene så godt.


Jeg vurderte mulighetene mine, og konkluderte med at det eneste som kunne hjelpe denne dagen var shopping.
Kutting utgikk altså, men så fikk jeg en bright ide. Selv om jeg har minst 50 par sko i skapet så har jeg aldri noen å gå med. Dersom jeg shoppet meg noen ekstremt vonde sko, så kunne jeg jo slå to fluer i ett smekk. Etter litt surfing på nettet fant jeg altså noen sko som bare skrek smerte! Å så deilig! Jeg kjente tærne krøllet seg bare ved synet av dem!
Så nå er jeg den lykkelige eier av 2 par deilige sadistiske sko!

Jeg er overbevist om at de er håndlaget av djevelen selv.

Lurer forresten på om det er noe alvorlig galt med meg;)

Du ligner jo litt på Lene Marlin!!

Har en kollega som insisterer på at jeg ligner på Lene Marlin. Om noen ligner på noen så er det strengt tatt Lene Marlin som ligner på meg! Jeg er jo tross alt 2 fuckings måneder eldre enn henne!
Anyway, synes du vi ligner? Nå skal det sies at Lene Marlin er 18 år på bildet og jeg er 12 år eldre! Og av en eller annen grunn så ser jeg også mye frekkere ut(!??)
Men vet ikke helt jeg, føler ikke helt at likheten er slående, jeg kunne i beste fall vært hennes onde stesøster. Ka du trur?