lørdag 17. april 2010

Kan noen lage middag til meg?


Har du ofte problemer med hva du skal finne på til middag? Det er du ikke alene om, jeg synes det er dagens største utfordring. Det er alt for mange valg og avgjørelser som skal tas. I tillegg hater jeg å gå på butikken, og da mener jeg HATER. Jeg har fått bemerket at hatet mitt sikkert både har et navn og en diagnose, men nok om det.



Hos oss er det alltid mannen som lager mat. Årsaken er i grunnen enkel, jeg kan det rett og slett ikke. I tillegg skaper det jo noen utfordringer når det jeg hater mest utenom å gå butikken er å lage mat. Det sier vel seg selv at jeg ikke er verdens mest lærenemme elev.


Til tross store forskjeller mellom min bedre halvdel og meg så løser vi middagsproblemene i fredelig harmoni hvor han ganske enkelt handler og lager mat hver dag. Jeg har hørt han mumle noe om husfreden mens han står på kjøkkenet av og til, men jeg hører så dårlig på det øret at jeg egentlig ikke forstår hva han sier. I tillegg så har jeg oppdaget at når man snakker om mat og matlaging på sognedialekt så er det praktisk talt umulig å forstå noen ting som helst.



Slik som dette har vi hatt det i årevis hjemme hos meg og det lille jeg hadde av matkunnskaper da jeg flyttet sammen med min bedre halvdel har gradvis blitt visket ut av hukommelsen.
Sjokket var derfor stort når han plutselig fortalte at han skulle 1 uke til USA! En hel uke for faen??!! Du kan jo ikke bare gjøre det, hvordan skal jeg da få laget meg middag??!! Herregud, jeg gikk å gruet meg i ukesvis og tryglet om at han skulle bli hjemme eller eventuelt ta meg med. Men sjefen hans viste liten forståelse i min argumentasjon om å få være med fordi jeg trengte middag. Vurderer å saksøke både mannen og sjefen hans!




Dag 1 og 2: For å få et avbrekk i min traumatiske hjemme-alene-tilværelse tilbrakte jeg kvalitetstid hos min mor. Jeg sørget jo selvfølgelig for å besøke henne i middagstiden slik at oddsen var størst, og mamma sviktet ikke. Middag ble det, men ut i dag 2 begynte jeg å forstå at hun var begynt å gå lei meg, og hintet om at jeg skulle gå. Av taktiske årsaker så valgte jeg slukøret å planlegge middag på dag 3 hjemme hos meg selv, er jo dumt å bruke opp min mors goodwill så tidlig i uken, helgen er jo tross alt ganske lang.


Dag 3: ble det pasta&pasta, en ganske interessant middagsrett som består av pasta og *trommevirvel* pasta. Jeg var avansert og tilsatte litt salt og smør slik at driten faktisk smakte noe annet en gummi. Dag 4, nå er du vel spent? Pasta&pasta, yammiJ


Dag 5: kjente at jeg var klar for noe med konsistens og litt smak og fant til alt hell og lykke en grandis i frysen, HURRAMEGRUNDT! Jeg satt pizzaen i ovnen og glemte hele greien, middagsresultat svartsvidd grandis.


Dag 6: kjøleskapet er helt tomt, jeg tuller ikke når jeg sier at det er tomt. Jeg hadde 2 øl og en krukke med sylteargurker. Og selv om jeg var ganske desperat så fristet sylteagurker svært lite. Men hey! Det er jo mye god mat i god drikke er det ikke? Middag: 2 øl


Dag 7: Nå skal jeg trylle, fordi jeg har jo tross alt annen å gjøre enn å lage mat! Heldigvis lar jeg meg ikke påvirke av dumme TV-reklamer. Jeg tror Fjorland ferdigmiddag er spesiallaget til meg. Kjøttboller, nam nam, endelig noe kjøtt, har jo nesten ufrivillig blitt veggis denne uken. Stappa alt inn i mikroen og tok en dobbelsjekk av hvordan det skulle tilberedes og måtte litt overrasket ta tyttebærsyltetøyet ut av mikroen, skulle visst ikke inni der den! Takk fjorland for at dere selger mat for Dummies. For et herremåltid, jeg var utrolig stolt og kry over resultatet og vurderte å melde meg på MasterChief med Hellstrøm. Tenker jeg hadde slått sokkene av mannen!



Islendingene hater meg! De måtte jo selvfølgelig skru på den jævla vulkanen sin slik at min bedre halvdel ikke kommer seg over dammen til Europa! Må dere brenne i helvete jævla islendinger! Hva har dere tenkt jeg skal gjøre nå da? Mannen ringer på kvelden, han forlenger USAoppholdet sitt med 1 uke. Om ikke DET er skilsmissegrunn så vet ikke jeg!! Jeg slengte på røret og har ikke snakket med ham siden, driver og pakker tingene hans i en bag og setter det på parkeringsplassen. Naboen tror jeg er blitt gal, helt til jeg forklarer hvor rasjonelle handlingene mine er. Nå er de veldig forståelsesfulle og snakker til meg med barnslig stemme mens de stryker meg på hodet.



Dag 8: OMG, OMG, skal på vorspiel og har dårlig tid. Sa til noen kollegaer på jobben at jeg hadde planlagt BigOne til middag og fikk et tips om at den skulle stå i litt lenger enn Grandisen. Jeg lærte at ”litt” er et relativt begrep og at jeg ikke rekker å dusje mens pizzaen står i ovnen. Resultat svidd BigOne. Jaja, ikke så farlig, skal jo drikke masse øl senere så blir jo mett!


Dag 9: Endelig litt flaks som kommer min vei, mamma har bursdag og har invitert på middag, yey!



Jeg begynner å bli jævlig tynn og jeg mistenker at jeg mangler noen vitaminer, håret har begynt å ramle av. Kanskje jeg brygger på noe?
Nå er det 5 dager til mannen kommer hjem og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Så om noen føler for å gjøre en god gjerning så hadde jeg blitt veldig glad om noen ville ta med noen middagsrester til meg eller invitere meg på middag…..pliiiiis, jeg er så grådig sulten