30-års krise

Nå har jeg overlevd min siste uke i 20-årene, og JA jeg har vært dypt deprimert. Jeg har egentlig ikke reflektert så mye over det å bli 30 år før de siste ukene, og jo mer jeg har tenkt på det jo dypere er depresjonen blitt. For finnes det egentlig noe VERRE enn å fylle 30? I don't think so!

Livet mitt er over, jeg har syslet bort mine beste år på piker, vin og sang og har ikke prestert å gjøre NOE fornuftig. Jeg som trodde jeg var den nye Napoleon Bonaparte, jeg må jo bare inse at DET ikke har skjedd og at det mest sannsynlig aldri kommer til å skje heller. Hjelper lykkepiller mot tidlige aldersdomsdepresjoner?

Jeg ser meg selv i speilet. Hva ser jeg? Et sørgelig eksemplar av en sliten 30-åring. HERREGUD!!! Inne i meg så er jeg jo fortsatt bare 20 år! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan de siste 10 årene er blitt røvet fra meg uten at jeg har merket noen verdens ting. Jeg ringte 112 for å anmelde saken, men de tok meg ikke alvorlig og mente at jeg heller burde ringe 113. Jævler!

Så dypt deprimert har jeg vært at det har gjort fysisk utslag, jeg har fått utslett under(!) føttene. Om du mener det er to much information....... fuck off! Jeg troppet opp på legekontoret og ba ham fikse meg. Jeg tenkte kanskje det var stress eller allergi, eller noe i den gaten, men nei du, jeg hadde fått Lichen. Javel...hva i HELVETE er Lichen doktor???
- Nei, vel, altså, det er noe jeg som oftest ser hos middelaldrende damer.
- TAKK SKAL DU FAEN MEG HA!
Han kunne like gjerne ha dratt opp en hagle og skutt meg. Jeg er overhodet ikke bekymret over å ha fått Lichen, men jeg ligger fortsatt våken om nettene og er rystet inn i sjelen over at legen i praksis kalte meg middelaldrende.

Jeg skjønner at jeg ikke klarer å forhindre at jeg kommer til å fylle 30 år før eller siden, men INGEN skal noen gang få kalle meg middelaldrende igjen! Jeg ringte gråtende til frisøren min og spurte hva som var den mest populære hårfrisyren blant 20-åringer. Langt hår var svaret. Javel, hva venter du på?? Jeg truet henne til å rydde plass på timeplanen til meg og sprintet av sted fortere enn hun kunne si hjelp. Så satt jeg der da og bokstavelig talt led for kjønnheten, i 6 fuckings timer, for å få langt hår.



Nå hadde jeg hår som en 20-åring, så var det ansiktet da....Jeg ringte WahWah og spurte hva de skulle ha for å få meg til å se ut som en 20-åring. De var litt forundret over forespørselen og opplyste høflig at de ikke drev med plastisk kirurgi, vittig....NOT!!!!!! Hysterisk brølte jeg at kunden alltid hadde rett så sett meg opp på en time ASAPZULU!

Jeg kom inn på SPA-avdelingen, og jeg følte meg umiddelbart minst 2 år yngre. SPA gjør noe med en...søvndyssende musikk, lave stemmer, lodne håndkler. Jeg lå i horisontalen og døste mens jeg ble dullet med. Jeg fikk noe varmt og behagelig rundt øynene og trakk et sukk i ren nytelse. Og så, ut av intet, RØSK! I helvete da mann, sist jeg sjekket var det vanlig høflighet og i det minste nevne at nå VOKSER vi øyenbrynene dine. Jeg var so close til å mumifisere kjerringen med de lodne fluffy håndklene. Hun så redd ut, og siden hun sa at dette var siste skrik hos 20-åringene, lot jeg henne leve.

Okei, hår og sminke var nå som en 20-åring, neste del i 30-års krisen var å invitere til fest. Ja for ungdommen fester gjør de ikke? Jeg spurte mamma om hun kunne reise vekk og låne huset til meg slik at jeg kunne ha en tradisjonell hjemme-alene-fest, men hun nektet plent! Jeg satt meg på facebook for å invitere venner og kjente, for det er jo slik man gjør det ikke sant? Jeg følte meg ung, trendy og en smule vågal. Jeg hadde lest på nettet om noe som het Chatroulette som var megapoppis blant fjortisene. Er usikker på om voksingen av øyenbrynene gikk meg til hodet, eller om jeg krampaktig prøvde å ikke være middelaldrende, men Chatroulette, here I come!

Litt skuffet over at øgler som spør om jeg vil se pikk ikke gjorde noe for meg, følte jeg meg likevel noen nanosekunder yngre da jeg logget av. Herregud så KUL jeg er!

Da var alt rigget for fest, og hva skal jeg gå med? Jeg suste rundt på noen fjortisblogger og fant ut at onepiece virkelig er i dytten om dagen. Jeg har heldigvis en forståelsesfull veninne som er flink å sy, så hun snekret en til meg. Jeg toppet det hele med noen lekre mikkemuscrocs jeg hadde stående. Party, Party!
Jeg husket noen überkule dansemoves jeg lærte en gang tidlig på 90-tallet og imponerte alle gjestene!

Festen er nå over, jeg er 30 år og lever fortsatt...Om det var verdt alt styret? Definitivt!

Bare vent til jeg blir 40!

La oss kalle en spade for en spade!

Jeg nærmer meg styggfort 30 år, og har lurt litt på hva jeg skal ønske meg til den store dagen. Jeg har funnet ut at jeg har det meste utenom det jeg kanskje trenger mest av alt, nemlig en spade. Ja, du leste rett, en spade. Du skal ikke undervurdere bruksområdene til en god spade. Jeg liker å tenke litt utradisjonelt og ”out of the box”, spaden jeg ønsker meg skal i hovedsak brukes til enten:

A: Slå meg selv hardt i bakhodet når det trengs
B: Grave et digert hull i bakken

Onsdag ble jeg lokket på fest av noen gode venninner på jobb. Det jeg trodde skulle være vårslepp i redskapsbua til B viste seg å være noe ganske annet. Hadde jeg ikke før satt foten innenfor dørkarmen ble jeg regelrett manhandlet av 4 damer, naglet fast i gulvet og munnen ble åpnet med en skrustikke. Trakten ble satt på plass og så pøste de på med sprit.

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke kan drikke sprit. Jeg husker ikke helt om det var Whisky eller noe annet, men det var brunt og det gikk ned. Hadde jeg hatt en spade da skulle jeg sloss som en gladiator, men som nevnt så eier jeg jo ingen spade som kan brukes til dette formålet.
Full og sint tok jeg med meg T til byn. Jeg er litt usikker på når og hvordan vi kom oss dit, men jeg ser jeg har en taxiregning på visakortet mitt så jeg antar at vi tok en taxi.

Hva som helt skjedde på byn er fortsatt noe blurry, jeg har et vagt minne om at jeg på en livekonsert ble litt overrasket av å se en toppløs dame med indianerfjær synge for full hals. Jeg ble virkelig revet med og husker jeg svingte neven i luften mens jeg ropte fra fulle lunger ”YOU GO GIRL!!!”. En vennlig sjel bak meg pikker meg på skulderen og sier forsiktig, du det der er en mann… Her skulle jeg helt klart ha hatt meg en spade til å grave meg et digert hull.

Og apropos hull, de har jeg en del av fra den kvelden.

Jeg våknet torsdagsmorgen og leet forsiktig på øynene
- Hm, fint vær
- Har ikke vondt noen steder
- Skal snart reise på hytten
- HVA I HELVETE ER DET VARME OG HÅRETE SOM LIGGER INNTIL MEG??!!?

Jeg ligger i fosterstilling og tenker på spaden jeg ikke har og har lyst å grave meg et stort hull.

Telefonen på nattbordet ringer, jeg klarer så vidt å strekke meg bort å ta den, livredd for å vekke dette varme og hårete som ligger under dynen min.
Jeg: Hallo (hvisker)
Mamma: NOEN HAR STJÅLET BIKKJEN I NATT!!
Jeg: Takk og lov!

Mysteriet med det varme og hårete var herved oppklart.

Jeg slepte meg nærmest sjokkskada ut av sengen og gikk for å finne jakken for å sjekke finansene fra dagen før. Kjentes ut som et seriøst børskrakk. I lommen fant jeg en neve med russekort..hm…Recap, recap..Det begynner å demre…jeg ville så gjerne hjelpe noen søte russejenter med flere knuter i hatten mens jeg gav dem noen visdomsord om blomstene, biene og kondomer. Kan noen please GI meg en spade, trenger å slå meg selv hardt i bakhodet!

Jeg rusler ut i gangen og finner skoene mine i den underligste posituren, hvordan jeg har klart å komme meg inn døren og ta av skoene på den måten uten å pådra meg åpent beinbrudd er meg en gåte. Hælen på den ene skoen er helt sarvet og om jeg skal bedømme hullet på buksekneet så ser det ut som jeg har hatt en saftig trynings på en brosteinsbelagt vei…

Noe poeng med dette innlegget utover at jeg ønsker meg en spade finnes vel ikke….
30-års krise? Hånei du, ikke denne jenta…

Slik vinner man Sykle-til-jobben!

Jeg, eller det vil vel egentlig si Vi, har meldt oss på sykle-til-jobben. Dobbel-LOL tenker du vel, og det gjør du rett i. Hvem er vi? En lystig gjeng med kontorrotter med et vinnerinstinkt som ikke en gang er sunt for den kinesiske landslagstreneren i turn.
I helgen var Vi på hyttetur for å bånde, share & care, populært også kalt teambuilding. Vi synes det passet bra å innlemme sykle-til-jobben-aktiviteter på en slik tur og jeg har tatt meg den frihet å lage en liste over hva man kan gjøre for å få registrert noen aktive minutter.
Reglene for minuttregistrering er klinkende klare:
Sitat fra Sykle-til-jobben på Facebook ”Aktiviteten som registreres skal i utgangspunktet være av moderat til høy intensitet, det vil si at man blir litt svett og andpusten”



Pkt .1
Drikk øl: 960 minutter

Vi begynte tidlig for å sikre oss tilstrekkelig med minutter. Vi begynte kl 13:00 og fortsatte til ca 06:00 neste morgen.


Om man blir svett og andpusten av å drikke øl?
Selvsagt! For det første blir man ganske svett av å sitte i solveggen, og for det andre så er det vanskelig å puste mens man tuter øl.






Pkt.2
Spill TP: 120 minutter
Jeg skal love deg at gutta ble svett når jenta knuste dem i TP fredagskvelden, temperaturen var høy og resonnementene lange. Jentene på sin side fikk åndenød når det var tid for revansj lørdagkvelden og vi led et ydmykende tap. Å ha åndenød er jo praktisk talt synonymt med andpusten (kjennes i hvertfall slik ut når jeg sykler til jobben) så dette telles helt klart som en aktivitet.

Pkt.3
Bær en sjef: 40 minutter
Er litt usikker på hvordan jeg skal forklare dette, men bildene taler for seg selv. Så hva venter du på? Finn sjefen din, plukk ham eller henne opp, og ta deg noen runder i kontorlandskapet.






Pkt.4
Kverk en busk: 3 +20 minutter (3 for aktivetet og 20 for latterkrampe)

Denne er kanskje best å kombinere med Pkt.1. Slik er fremgangsmåten:
Ta for deg en busk og tenk på din verste fiende, ta rennefart (minst 20 meter), lukk øynene, håp på det beste og HOPP! Det ble en litt lei avslutning på denne øvelsen da busken som i dette tilfellet ble valgt til syndebukk tilfeldigvis hadde Pærebrann og at dette smittet over på telefonen til Østis. En Apple med pærebrann er ganske alvorlige saker skal jeg si deg, usikkert om reiseforsikringen dekker dette.




Pkt.5
Heis en kollega i flaggstangen: 10 minutter

Denne korrelerer også sterkt med Pkt 1….






















Pkt.6
Se en busk blomstre: 0 minutter

Hvor så inn i granskauen jeg enn prøvde å bli svett og andpusten av å stirre på denne blomsten så gikk det bare ikke. Men fin var den! Hadde noen gode samtaler! Ikke gå helt opp i pkt. 1, da begynner plutselig ting å bli komplisert…

Håper du har fått noen nyttige tips til hvordan du skal vinne sykle-til-jobben.
Husk: Det viktigste er ikke å delta, men å vinne!

Kan noen lage middag til meg?

Har du ofte problemer med hva du skal finne på til middag? Det er du ikke alene om, jeg synes det er dagens største utfordring. Det er alt for mange valg og avgjørelser som skal tas. I tillegg hater jeg å gå på butikken, og da mener jeg HATER. Jeg har fått bemerket at hatet mitt sikkert både har et navn og en diagnose, men nok om det.

Hos oss er det alltid mannen som lager mat. Årsaken er i grunnen enkel, jeg kan det rett og slett ikke. I tillegg skaper det jo noen utfordringer når det jeg hater mest utenom å gå butikken er å lage mat. Det sier vel seg selv at jeg ikke er verdens mest lærenemme elev.

Til tross store forskjeller mellom min bedre halvdel og meg så løser vi middagsproblemene i fredelig harmoni hvor han ganske enkelt handler og lager mat hver dag. Jeg har hørt han mumle noe om husfreden mens han står på kjøkkenet av og til, men jeg hører så dårlig på det øret at jeg egentlig ikke forstår hva han sier. I tillegg så har jeg oppdaget at når man snakker om mat og matlaging på sognedialekt så er det praktisk talt umulig å forstå noen ting som helst.

Slik som dette har vi hatt det i årevis hjemme hos meg og det lille jeg hadde av matkunnskaper da jeg flyttet sammen med min bedre halvdel har gradvis blitt visket ut av hukommelsen.
Sjokket var derfor stort når han plutselig fortalte at han skulle 1 uke til USA! En hel uke for faen??!! Du kan jo ikke bare gjøre det, hvordan skal jeg da få laget meg middag??!! Herregud, jeg gikk å gruet meg i ukesvis og tryglet om at han skulle bli hjemme eller eventuelt ta meg med. Men sjefen hans viste liten forståelse i min argumentasjon om å få være med fordi jeg trengte middag. Vurderer å saksøke både mannen og sjefen hans!

Dag 1 og 2: For å få et avbrekk i min traumatiske hjemme-alene-tilværelse tilbrakte jeg kvalitetstid hos min mor. Jeg sørget jo selvfølgelig for å besøke henne i middagstiden slik at oddsen var størst, og mamma sviktet ikke. Middag ble det, men ut i dag 2 begynte jeg å forstå at hun var begynt å gå lei meg, og hintet om at jeg skulle gå. Av taktiske årsaker så valgte jeg slukøret å planlegge middag på dag 3 hjemme hos meg selv, er jo dumt å bruke opp min mors goodwill så tidlig i uken, helgen er jo tross alt ganske lang.

Dag 3: ble det pasta&pasta, en ganske interessant middagsrett som består av pasta og *trommevirvel* pasta. Jeg var avansert og tilsatte litt salt og smør slik at driten faktisk smakte noe annet en gummi. Dag 4, nå er du vel spent? Pasta&pasta, yammiJ


Dag 5: kjente at jeg var klar for noe med konsistens og litt smak og fant til alt hell og lykke en grandis i frysen, HURRAMEGRUNDT! Jeg satt pizzaen i ovnen og glemte hele greien, middagsresultat svartsvidd grandis.

Dag 6: kjøleskapet er helt tomt, jeg tuller ikke når jeg sier at det er tomt. Jeg hadde 2 øl og en krukke med sylteargurker. Og selv om jeg var ganske desperat så fristet sylteagurker svært lite. Men hey! Det er jo mye god mat i god drikke er det ikke? Middag: 2 øl

Dag 7: Nå skal jeg trylle, fordi jeg har jo tross alt annen å gjøre enn å lage mat! Heldigvis lar jeg meg ikke påvirke av dumme TV-reklamer. Jeg tror Fjorland ferdigmiddag er spesiallaget til meg. Kjøttboller, nam nam, endelig noe kjøtt, har jo nesten ufrivillig blitt veggis denne uken. Stappa alt inn i mikroen og tok en dobbelsjekk av hvordan det skulle tilberedes og måtte litt overrasket ta tyttebærsyltetøyet ut av mikroen, skulle visst ikke inni der den! Takk fjorland for at dere selger mat for Dummies. For et herremåltid, jeg var utrolig stolt og kry over resultatet og vurderte å melde meg på MasterChief med Hellstrøm. Tenker jeg hadde slått sokkene av mannen!

Islendingene hater meg! De måtte jo selvfølgelig skru på den jævla vulkanen sin slik at min bedre halvdel ikke kommer seg over dammen til Europa! Må dere brenne i helvete jævla islendinger! Hva har dere tenkt jeg skal gjøre nå da? Mannen ringer på kvelden, han forlenger USAoppholdet sitt med 1 uke. Om ikke DET er skilsmissegrunn så vet ikke jeg!! Jeg slengte på røret og har ikke snakket med ham siden, driver og pakker tingene hans i en bag og setter det på parkeringsplassen. Naboen tror jeg er blitt gal, helt til jeg forklarer hvor rasjonelle handlingene mine er. Nå er de veldig forståelsesfulle og snakker til meg med barnslig stemme mens de stryker meg på hodet.

Dag 8: OMG, OMG, skal på vorspiel og har dårlig tid. Sa til noen kollegaer på jobben at jeg hadde planlagt BigOne til middag og fikk et tips om at den skulle stå i litt lenger enn Grandisen. Jeg lærte at ”litt” er et relativt begrep og at jeg ikke rekker å dusje mens pizzaen står i ovnen. Resultat svidd BigOne. Jaja, ikke så farlig, skal jo drikke masse øl senere så blir jo mett!

Dag 9: Endelig litt flaks som kommer min vei, mamma har bursdag og har invitert på middag, yey!

Jeg begynner å bli jævlig tynn og jeg mistenker at jeg mangler noen vitaminer, håret har begynt å ramle av. Kanskje jeg brygger på noe?
Nå er det 5 dager til mannen kommer hjem og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Så om noen føler for å gjøre en god gjerning så hadde jeg blitt veldig glad om noen ville ta med noen middagsrester til meg eller invitere meg på middag…..pliiiiis, jeg er så grådig sulten

Hvem faen kjøper TV på vannskadesalg?

Jeg skulle leke perfekt datter på lørdag og bistå min mor med å kjøpe ny TV. Hennes 7 år gamle plasma hadde begynt å bli en fare for liv og helse. Jeg var jo livredd for at arven min skulle gå opp i røyk, så ny TV måtte det bli.

Elkjøp har jo disse fantastisk fine tilbudsavisene sine som Postman Pat spammer postkassen min med, og der fant jeg en finfin TV som ville passet perfekt. Sjekket lagerstatus på nettet og til min forbauselse så hadde de faktisk på lager på Elkjøp i Åsane. Litt langt for en hjemmekjær stuegris som meg, men hva gjør man ikke for sin mor?



Da vi kom frem trakk jeg pliktoppfyllende en kølapp og ventet på at en av de sleske selgerne med sidesleik skulle bli ledig. Hva er det egentlig med selgere og sleik? Er det virkelig nødvendig??? Jeg har jobbet på Elkjøp selv, men følte at presset for å endre hårfrisyre ble så stort at jeg sluttet før jeg skadet noen med saksen.

Da den sleske selgeren med sleik omsider fant det for godt å hjelpe oss viste det seg jo SELVSAGT at de var utsolgt. Flaks for ham hadde jeg glemt den store hagesaksen min hjemme og hadde kun en negleklipper i vesken. Jeg trakk pusten dypt og lurte på hvor lang tid jeg trengte for å maltraktere fyren med neglesaksen uten å bli oppdaget....

Mens jeg ladet negleklipperen så fant Sleip Sleik Selgeren ut at det var et passende tidspunkt å informere oss om at de hadde vannskadesalg på TV'er.

Jeg kjente at hjernen skiftet fil nærmest umiddelbart.....SALG!!!

Det magiske ordet, det fine med meg er at jeg ikke bare sparer ved å handle på salg, det er nesten som jeg tjener penger også. For helt ærlig, det er jo ikke store forskjellen på å spare og å tjene er det vel?

Men okey, det var jo faktisk min mor som trengte TV, ikke jeg. Var i grunnen godt fornøyd med min 40'' LCD-TV jeg. Selgeren må ha sett sulten i blikket mitt og slengte ut litt sånn tilfeldig...tar du 2 stykker så får du ytterligere 1000 kr i rabatt. WEEEEEEE, da har jeg jo tjent inn igjen 1/3 av årsavgiften på bilen tenkte jeg...

Og hvem som ramlet ut av Elkjøp med 2 stk 50'' flatskjermer kjøpt på vannskadesalg...

Jo, det var meg det.....

Er jeg en CopyCat?

Jeg styret og stelte med ny header her i forrige uke, og var i grunnen ganske fornøyd helt til en spurte om jeg jobbet for Ludo mobil, snakk om nedtur!

Jeg må jo bare si meg enig at det er en viss likhet her, selv om jeg selvsagt synes min er mye finere enn Ludo sin. Jeg kunne uansett ikke leve med copycat stempelet som jeg fikk og har brukt helgen, eller i hvertfall 20 minutter av den, til å lage en ny.

Så hva synes du om den nye? Orginalt nok? Eller fryktelig kjedelig?

Jeg, en selvskader....?

Skulle gjerne egentlig skrive om noe ekstremt interessant eller festlig, men det gidd jeg ikke.
Jeg fikk et anfall av depresjoner her i går, alt var bare galt, og da mener jeg ALT.
Jeg var feit, puppene mine var små, jeg fant 2 rynker i pannen, jeg var bleik og tennene var gule.

Jeg var så frustrert at jeg vurderte å kutte meg litt med barberblader, men så kom jeg på at det blir så jævlig stygge arr av sånt. Kroppen min er fortsatt merket etter at noen feilaktig tok meg for en curlingstein og kostet gulvet med chipsfett på jobbens Kick-Off for noen uker siden. Låret mitt er dekket i blått og lilla, og for å være helt ærlig så kler jeg ikke de fargene så godt.


Jeg vurderte mulighetene mine, og konkluderte med at det eneste som kunne hjelpe denne dagen var shopping.
Kutting utgikk altså, men så fikk jeg en bright ide. Selv om jeg har minst 50 par sko i skapet så har jeg aldri noen å gå med. Dersom jeg shoppet meg noen ekstremt vonde sko, så kunne jeg jo slå to fluer i ett smekk. Etter litt surfing på nettet fant jeg altså noen sko som bare skrek smerte! Å så deilig! Jeg kjente tærne krøllet seg bare ved synet av dem!
Så nå er jeg den lykkelige eier av 2 par deilige sadistiske sko!

Jeg er overbevist om at de er håndlaget av djevelen selv.

Lurer forresten på om det er noe alvorlig galt med meg;)

Du ligner jo litt på Lene Marlin!!

Har en kollega som insisterer på at jeg ligner på Lene Marlin. Om noen ligner på noen så er det strengt tatt Lene Marlin som ligner på meg! Jeg er jo tross alt 2 fuckings måneder eldre enn henne!
Anyway, synes du vi ligner? Nå skal det sies at Lene Marlin er 18 år på bildet og jeg er 12 år eldre! Og av en eller annen grunn så ser jeg også mye frekkere ut(!??)
Men vet ikke helt jeg, føler ikke helt at likheten er slående, jeg kunne i beste fall vært hennes onde stesøster. Ka du trur?

Lurt av Karlsen

Da jeg var i London i januar skulle sjefen prøve å ha det litt moro med meg.
Mens jeg intetanende var på shopping på Harrods tikket det inn en melding på mobilen.


"Kjære kunde. Pga. værforhold er avreise med flight NO DY1319 endret. Nytt avreisested er Edinburgh(EDI), kl 20:10 den 10 januar. For spørsmål, kontakt vårt kundesenteret på telefon 0047 214 90015. MVH Norwegian Air Shuttle"


Avsender var selvsagt tuklet til slik at det stod "Norwegian"



Hm..Edinburgh? Scotland sveiv meg ikke en gang, det var jo helt urealistisk så jeg tenkte at det sikkert var en eller annen lokal navnebrorflyplass utenfor London og lot meg ikke nevneverdig stresse. Reagerte også litt på at flybillettene ikke stod i mitt navn og reisefølget mitt fikk ikke melding. Men, men la mobilen godt på plass i lomma og fortsatte shoppingen. Jeg har i hvertfall ingen problemer med å prioritere.



Sjefen ringte meg noen minutter etterpå og han hørtes ut som om han hadde solgt epler og ikke fått betalt. Han hadde vel håpet at jeg i full harnisk skulle ringe Norwegian, og blogge og facebooke om dette ubrukelige flyselskapet, men ikke denne jenta nei!



PAYBACK
Jeg liker ikke når noen forsøker å lure meg, så jeg følte meg veldig motivert til å planlegge et mottrekk. Det hjalp også godt på inspirasjonen å kverke en flaske med champange.



Steg 1: Finn akilleshælen
I sjefens tilfelle så fant jeg et relativt kostbart prosjekt som han virkelig har lagt hodet på blokken for. Her kan jeg leke sabotør. Det ligger masse potensiale i at sjefen ikke har verdens stødigste ben innen data og sikkerhet (no offence).



Steg 2: Allier deg
Her trenger du en håndfull gode venner. For min del ble det rollene fordelt slik

Tidligere Kollega: I rollen som datatilsynet
Økonomidirektør: I rollen som sjef-for-å-hive-bensin-på-bålet
Adm.Dir: I rollen for å skremme vannet av min sjef
Alle andre kollegaer: I rollen for først å holde kjeft og så for å le
Kollega i søsterselskap: I rollen som å gjøre seg utilgjengelig


Steg3: Lag en plan og følg den

Jeg brukte lang tid på å lage en plan. Manuset ble som følger. Min tidligere kollega ringer til min sjef og utgir seg for å være fra datatilsynet. Man har jo da selvsagt oppdaget noen uregelmessigheter i noen filoverføringer som skal brukes i sjefens hjertebarnprosjekt, for å være realistisk oppga han noen referanser i vårt søsterselskap.

Sjefen fikk en bekymret mine da han la på røret, også sier han litt spakt. "Det var datatilsynet, skulle nesten tro at det var en practical joke". Jeg satt nesten kaffen i halsen, og det skal godt gjøres siden jeg ikke drikker kaffe. Men jammen tok han agnet likevel, i all beskjedenhet, han slukte det rått!!

Han skriver en epost til adm dir og øk.dir og forklarer situasjonen. Øk.dir er jo da selvfølgelig elskverdig og sender en ganske fin er-du-helt-dum-eller-mail til sjefen som sender han rett i kjelleren. For å sitere adm.dir etter å ha lest eposten "Øk.dir, du er ond".

Dette smakte ordentlig godt, sjefen går lenger og lenger ned i kjelleren, og jeg er selvsagt med å fyrer opp. Når adm.dir er innom for å småprate litt nevner han jo selvsagt at dette er en sak han IKKE ønsker å komme på TV med. Sjefen blir blekere og blekere og mer og mer krumbøyd.

Jeg tror han ble 5 år eldre på 2 timer, deilig!

Han klaget attpåtil over at han hadde fått en såkalt "lygeblemme", uten at jeg helt aner hva det er for noe, så er det visstnok en blemme i munnen som dukker opp når noen har fortalt en gigantisk løgn.

Tilfeldig....?
Neppe!


Steg4: Avsløringen
I utgangspunktet hadde jeg jo tenkt å la mannen lide til mandag, men var flere som begynte å nevne ord som sadist og stakkers om henholdsvis meg og sjefen så jeg måtte finne en passende måte å avsløre det hele på.

Hva er kjekkere enn å invitere alle kollegaene på en runde med hangman hvor fasiten er sendt ut på forhånd?

----, -- -- ----- ----!!

Sjefen var jo selvsagt noe forundret over hvor ekstremt mange som ønsket å være med på hangman, og hvor moro det var å gjette.
Han var jo IKKE i humør til å LEKE, han holdt jo tross alt på å miste jobben!

Etter ellevill "gjetting", men sjefen passivt og deppa i soffan' kom vi da altså frem til løsningsordet som var

Sjef, du er blitt lurt!!
----, -- -- ----- ----!!

Latterbrølet stod i taket!!

Bare så det er sagt kjære sjef, du har kødda med feil jente!

Linn

P.S
Kjære sjef, sirkelen er nå sluttet, du begynte og jeg fullførte, ikke noe mer tull nå sant??!!??

Multimedia message

Brrr, det er avsindig kaldt i London, må ha noe å varme meg på.

Jeg er en ulykkesfugl

Jeg har sagt det før og sier det igjen, skal jeg ut og reise så blir det problemer, HVER gang!
Nå er det altså snøkaos på Gatwick og det ser ut som det er stygge muligheter for at flyet til London blir kansellert....
Er det nå jeg skal begynne å be til høyere makter?
Det som er fiffig da, er at dette kun gjelder Norwegian sine fly, SAS flyr jo selvsagt....
Kjos, nå ligger du dårlig an!!

En elendig start på 2010

Var vel kanskje en noe forhastet beslutning å satse alle kortene på 2010.

Hittil har jeg vært forfulgt av ulykke og elendighet, bare hør her

* Gikk saftig på trynet noen små timer inn i det nye året

* Har lidd av kraftig dødsangst da mannen forsvant da han jaget vedtyver midt på natten

* Vannet fryser i huset slik at vi ikke har dusj

* Min grand onkel døde

Er kanskje ikke så ille dette her tenker du, men seriøst det er bare 7.januar. Om overnevnte skal sette standard for resten av året så kjenner jeg det er på tide å investere i en likkiste.

Jeg er så deprimert at jeg måtte bytte headeren min, holdt på å spy at de happy oransje fargene!

I tillegg så er jeg dritt lei av mørketid og ikke minst av å konstant gå rundt å fryse. I natt var det så jævlig kaldt at jeg vurderte å gå å legge meg i kjøleskapet, der er det minst 5 grader mer enn på soverommet.

Så nå har jeg innført dobbeldyne, og da mener jeg ikke en som er dobbel så bred, men 2 dyner oppå hverandre. Jeg ser jo ut som en dobbel whopper cheese når jeg har lagt meg.

Lekkert!

Det er kun en ting som kan kurere vinterdepresjon og det er shopping, så i dag stikker jeg!

Jeg har en sjarmerende liten koffert som rekker meg omtrent til armhulen, og i og med at jeg stort sett ikke har noe å gå med så blir det jo også mindre å pakke med seg.

Jeg brukte nøyaktig 2,5 minutt på å pakke kofferten.

Få ting som gjør meg happier enn januarsalg i London, jeg har forhåndsbetalt for overvekt på returen så jeg har en god feeling.

TaTa så lenge!

Nyttårsforsett

Nyttårsforsett for 2010, jeg har hørt at de blir mer bindende om man deler dem med andre så here we go!

• Feste mindre og drikke mer, eller var det omvendt?
• Gå ned 10 kilo - og se smashing ut i bikini, mission impossible?
• Reise på minst 2 utenlandsturer - fint om begge er til London
• Ta lang sammenhengende sommerferie
• Ta båtførerprøven, så jeg faktisk kan kjøre beistet vi har stående i hagen
• Slutte å røyke..igjen
• Få dusj på hytta
• Være mer tålmodig
• Ikke henge meg opp i småting - big picture!
• Lære bikkja et partytriks
• Skifte batteri i pulsklokka - det er faktisk ikke så enkelt som en skulle tro
• Få langt hår - må lære frisøren min å trylle først
• Drikke mer vann - mitt obligatoriske alibi

Året som gikk

Så er atter et år omme og det er tid for en oppsummering:

I januar klippet jeg meg kort
I februar hadde RK bursdag uten at jeg kan huske at vi feiret det
I mars var jeg blitt feit
I april var jeg blitt feitere
I mai bestemte jeg meg for å gjøre noe med det og begynte på Grete Roede
I juni ble jeg et år eldre, kan ikke huske at det at vi feiret det heller
I juli døde tante Else, RIP
I august hadde jeg gått ned 10 kilo og begynte på Grete Roedekurs nummer 2
I september skjedde det fint lite, dagene gikk med til trening
I oktober var det 3 år siden pappa døde
I november skjedde det ikke en dritt, eller jo forresten, jeg begynte å røyke igjen...hurra for meg!
I desember fikk jeg tittelen dånedronning

Føler kanskje ikke helt at 2009 var året jeg fikk utrettet så jævla mye så jeg satser alle kortene på 2010.

Godt nyttår!