Menn som hater kvinner

Seriøst, hva har jeg gjort mot dere menn for å fortjene å bli straffet sånn? Vent litt, dumt åpningsspørsmål, la oss ikke gå i detaljer...

Jeg tror uansett at Gud har straffet meg ved å skape meg som en kvinne. Jeg har nå hatt to dager med festligheter og jeg har så vondt i bena at jeg vurderer å foreta en hjemmeamputasjon fra ankelen og ned. At noe så vakkert som sko kan gjøre en så jævlig vondt...

Uten at jeg vitenskapelig kan dokumentere det er jeg rimelig sikker på at 90% av alle skodesignere er menn. Hvorfor jeg er så sikker? Fordi ingen kvinne med vettet i behold vil ønske sine medsøstre så vondt. Det som plager meg mest er jo at torturen ikke bare fysisk, det er jo psykisk terror å lage så mange vakre sko som bare står i butikkhyllen og roper om å få være med meg hjem, og hovedregelen er jo at jo vakrere og dyrere skoene er jo mer effektiv er de som torturredskap. Og la oss være ærlige med hverandre, kvinner kjøper jo ikke sko for at de skal være gode å gå med, det viktigste er at de er pene å se på. Seriøst du velger jo ikke en kjæreste fordi han er så jævlig grei, det viktigste er jo at han er skamfin...true story!

På fredag var jeg på fest med noen kollegaer og jeg hadde på meg vi-skal-bare-gå-litt-skoene mine. Ja for de fleste kvinner kategoriserer jo skoene etter hvor langt man skal gå i dem. Da vi skulle til byn så var både jeg og føttene mine innstilt på å ta taxi, men de andre festdeltakerne hadde visst på seg vi-skal-gå-jævlig-langt-skoene sine. Helvete! sånne ting må avklares på FORHÅND!

Jeg hater overraskelser for de er sjelden behagelig, denne var intet unntak. Etter noe som føltes som 5 km på glødende kull, men som mest sannsynlig bare var 1 km hadde jeg store problemer.

Okei Linn, konse deg!

- Høyre fot foran venstre fot..au

- Høyre, venstre au, au

- Venstre fot foran høyre au au au

- Ett to, ett to FY FAEN så vonde sko...vær så snill og bare drep meg!

Flere av mine mannlige kollegaer tilbydde seg å bære meg...weeeeeeh, kunne ydmykelsen bli mer komplett? Vel, jeg måtte få av meg skoene, og la meg si deg...det er jævlig bakkekaldt i Bergen! I tillegg hadde jeg nettingstrømper på meg. Resultatet? Da vi kom frem til byn så føttene mine ut som surret svinesteik!

Lørdag formiddag gikk stort sett med på fotvask...jeg skrubbet og skurte etter alle kunstens regler, men dritten i Bergens gater er tydeligvis med i konspirasjonen om å ødelegge kvinners føtter for det så ut som møkken kom innenfra og ut.

Fredagens gå-litt-sko kastet jeg med besvergelser i søpla så snart jeg var ute av taxien og til min forskrekkelse oppdaget jeg nå at det var ubalanse i skosamlingen min. Antall sko i klesskapet kan ikke være under 50 og da snakker vi ikke venstre- og høyreføtter hver for seg.

Flaks for meg så pleier jeg bare å bruke gå-litt-sko og sitte-sko i kombinasjon med alkohol. Og jeg skjønner jo nå hvorfor jeg ofte har blackout dagen derpå. Jeg må jo drikke meg snydens for å bedøve mine vonde føtter og så må jeg drikke meg hinsides etterpå slik at jeg ikke husker en dritt av hvor vonde skoene egentlig var. Alkohol og epidural - kvinners beste venner! Og den eneste årsaken til at vi gjentar selvdestruktive handlinger.

Kall meg gjerne suicidal, men et par rålekre og mest sannsynlig jævlig vonde gå-pittelitt-sko ble med meg hjem fra lørdagsshopping...NÅ er det jul i skomakergata tenker jeg...

Er ikke menn menn lenger?

Jeg har akkurat kommet hjem fra en 2 dagers tur i Stockholm. Stockholm er i grunnen er forholdsvis trivelig by selv om det er jævlig mange svensker der. Anyway, jeg og 2 unge(?) herremenn fra salg og crmavdeling på tur.

Jeg tenkte at nå skal jeg lide meg gjennom 2 dager med fotball, raping, fising og grove humorløse vitser, men mer feil har jeg vel aldri tatt. Jeg frykter at konseptet med myke menn har gått til hodet på enkelte, legger vi altså så mye press på den moderne mann at de mister seg selv?

Ofte er det jo slik at det er jentene som løper på do i tide og utide og jeg har blitt mobbet hele livet fordi jeg faktisk synes det er trivelig å gå på do med venninnene mine. Jeg vet ikke om det var det faktum at vi var i utlandet, eller om mine kjære kollegaer har for vane å gjøre dette, men de som sprang på do to og to var i hvertfall ikke meg. I begynnelsen var jeg dypt rystet og vurderte mulighetene for å kaste meg på første fly hjem...men etterhvert begynte jeg å venne meg til tanken og synes faktisk de var litt søte. Det er ikke ofte JEG blir bedt om å passe på vesker og poser mens mannfolka er på toalettet for å pudre nesen.

Men mine overraskelser sluttet ikke her. De som kjenner meg vet jo at jeg er shoppingdronning når jeg først får satt i gang, men jeg har møtt mine overmenn, det er bare å innrømme. Han ene forsvant ut på soloshopping før vi hadde fått foten innenfor hotelldøren, mens jeg noe motvillig meldte meg som assistent for selvtitulerte Selveste. Se det for deg, Selveste og Linn på shopping i Stockholm. Normalt sett var det jo nå altså jeg som skulle stå for shoppingen, men jeg ble rett og slett satt litt ut over den voldsomme gleden, spontaniteten og beslutningsevnen til Selveste.

Den som ivrig flakset rundt fra butikk til butikk var da altså ikke meg, jeg holdt meg litt forundret i bakgrunnen og observerte. Var det mulig at alle mine forestillinger om menn har vært helt feil? Jeg begynte å bli begymret, og bekymringen tiltok i takt med voksende handleposer som JEG måtte holde mens selveste var i prøverommet. Jeg følte jeg var i et paralellunivers, hvor ingenting jeg visste var sant...Fortsatt var det jævlig irriterende med alle svenskene...

Så hadde Selveste et oppdrag å kjøpe ting til julekalenderen til sine barn. 3 barn, 24 kalenderdager...you do the math..kanskje pargåing på do var hans måte å takle det på? Jeg kan jo kanskje ikke klandre ham, han hadde jo et shoppinghelvete foran seg frem til 1.desember. Eller kanskje det ikke er er helvete for ham, kanskje han rett og slett var full i adrealin og endorfiner bare ved tanken på å fylle opp 72 kalenderluker. Underligere ting hadde skjedd på denne turen.

En ting er at Stockholm har jævlig mange svensker, de har også jævlig mange innvandrere. Og sjelden har jeg sett Selveste så glad som når han fant en innvandrerbutikk. Selv om jeg i utgangspunktet var sjeleglad for å høre noe annet en svensk så er innvandrerbutikker i Sverige skuffende like innvandrerbutikker i Norge. Her var det godteri, snus og tamponger om hverandre, jeg ble også en smule fasinert over det enorme varelageret av kondomer i størrelse ekstra large som gliste mot meg fra bak kassen.

I stockholms paralellunivers tok Selveste seg god tid til å studere det eksotiske godisutvalget, jeg for min del prøvde etter beste evne å ikke klikke rabiat over jallamusikken som strømmet ut av 80-tallsanlegget med alt for kraftig diskant. Selveste plukket seg ut et lite knippe med tomtegubbar og juleknekk og forsikret seg på godt svorsk 3 ganger om Imamen bak kassen aksepterte kort. Imamen nikket bekreftene og før vi visste ordet av det forsvant Imamen med kortet til Selveste på bakrommet. Her burde det jo blinke noen varselslamper kanskje?

Jeg var opptatt med å telle hvor mange pakker kondomer i XL som faktisk hang bak kassen, og la meg ikke opp i betalingstransaksjonen mellom Selveste og Imamen. Jeg stusset litt over at Selveste plutselig furtet stort og synes han sa han hadde betalt 180,- kr for godisene og at han følte jeg kraftig lurt. Det som kom frem var at det ikke var 180 kr han hadde betalt, men 380 kr (!!!), jeg ler meg skakk. Snakk om å bli skrudd!

Etter noen øl på overdådige Pizzahut ville selveste tilbake og ta noen alvorsord med Imamen, både salgssjefen og jeg frarådet dette på det sterkeste. En ting var at Selveste kunne risikert å bli tvangsrekrutert til terorristceller i Stockholms underverden, men jeg orket rett og slett ikke tanken til å dra tilbake til butikken og lide til jallamusikk og overskuddslager på kondomer.

Noe skjedde med Selveste denne kvelden, vi ruslet tilbake til hotellet, gutta nedlesset i handleposer, og jeg tror Selveste døde litt inni seg for hvert minutt som gikk. Jeg føler vel kanskje at jeg må ta et visst ansvar her da jeg var ganske flink å minne ham på at han heller kunne flydd til Luleå, tatt flytoget til Arlanda , spise middag på Pizzahut 2 kvelder på rad for prisen han betalte for godisene.

Om du skulle være i tvil om Selveste egentlig ble lurt så tok jeg med friheten til å snikfotografere mens Selveste og kollegaen var på nok en dotur sammen. Nøysom som jeg er med å dokumentere følte jeg også for å sette en fyrstikkeske til sammenligning slik at ingen tror jeg på noen som helst måte overdriver når jeg sier at Selveste ble lurt.

Selveste synes ikke bemerkninger om Tax refund, sukkerskatt og tomtegubbeskatt var særlig morsomme og gikk mer og mer inn i seg selv. Når klokken var 21:30 gikk Selveste å la seg...

Godt å være tilbake i Norge, Stockholms paralellunivers skremmer meg litt.

Jeg synes vi skal la menn være menn...

Er alle fotballspillere tjukk i huet eller?

Har vært litt bloggtørke i det siste, men det at jeg ikke har skrevet så mye i min egen blogg betyr ikke at jeg ikke følger med på andre blogger. For om der skulle være noen tvil så gjør jeg faktisk det, jeg har en 20-30 blogger som jeg følger.
Er noe med disse hormonelle preteens rosa bloggene som fasinerer meg litt. En det har stormet litt rundt siste dagen er bloggen til en viss Fotballfrue med navn Caroline. En ung frøken som skriver om forholdsvis ubetydelige saker og er selvutnevnt sjef i motepolitiet, fint det frøken fryd. Men han der typen din, han halvprofilerte fotballspilleren Lars Kristian, tror jeg ikke stod først i køen når IQ'en ble utdelt.

Han klarte jo så fint å si at Beyonce og Mira Craig er 20 kilo overvektig, fotballspiller eller ei, selv John Arne Riise hadde sett at det der kom til å eksplodere. In your face!

Lars Kristian, har du sjekket øya dine i det siste? fjerner du 20 kilo fra denne dama kan du se rett gjennom henne...

Men igjen, all respekt dude, alle har sine preferanser, skal ikke ta livet av deg for at dette ikke er noe du tenner på...men du...Dama di ser ikke fryktelig sunn ut (beklager Caroline), i himmelens navn, jeg kan jo telle knoklene i ryggsøylen hennes........forfra...

Så lurer man kanskje på om jeg bare er en feit og bitter kjerring midt i 30-års krisa..? Kanskje jeg er det, men seriøst Lars Kristian, jeg hadde spist deg til frokost for å se ut som Beyonce....Og jeg er ingen offentlig person og kan tillate meg å si akkurat hva jeg mener, deilig!

Her er saken i Dagbladet