30-års krise

Nå har jeg overlevd min siste uke i 20-årene, og JA jeg har vært dypt deprimert. Jeg har egentlig ikke reflektert så mye over det å bli 30 år før de siste ukene, og jo mer jeg har tenkt på det jo dypere er depresjonen blitt. For finnes det egentlig noe VERRE enn å fylle 30? I don't think so!

Livet mitt er over, jeg har syslet bort mine beste år på piker, vin og sang og har ikke prestert å gjøre NOE fornuftig. Jeg som trodde jeg var den nye Napoleon Bonaparte, jeg må jo bare inse at DET ikke har skjedd og at det mest sannsynlig aldri kommer til å skje heller. Hjelper lykkepiller mot tidlige aldersdomsdepresjoner?

Jeg ser meg selv i speilet. Hva ser jeg? Et sørgelig eksemplar av en sliten 30-åring. HERREGUD!!! Inne i meg så er jeg jo fortsatt bare 20 år! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan de siste 10 årene er blitt røvet fra meg uten at jeg har merket noen verdens ting. Jeg ringte 112 for å anmelde saken, men de tok meg ikke alvorlig og mente at jeg heller burde ringe 113. Jævler!

Så dypt deprimert har jeg vært at det har gjort fysisk utslag, jeg har fått utslett under(!) føttene. Om du mener det er to much information....... fuck off! Jeg troppet opp på legekontoret og ba ham fikse meg. Jeg tenkte kanskje det var stress eller allergi, eller noe i den gaten, men nei du, jeg hadde fått Lichen. Javel...hva i HELVETE er Lichen doktor???
- Nei, vel, altså, det er noe jeg som oftest ser hos middelaldrende damer.
- TAKK SKAL DU FAEN MEG HA!
Han kunne like gjerne ha dratt opp en hagle og skutt meg. Jeg er overhodet ikke bekymret over å ha fått Lichen, men jeg ligger fortsatt våken om nettene og er rystet inn i sjelen over at legen i praksis kalte meg middelaldrende.

Jeg skjønner at jeg ikke klarer å forhindre at jeg kommer til å fylle 30 år før eller siden, men INGEN skal noen gang få kalle meg middelaldrende igjen! Jeg ringte gråtende til frisøren min og spurte hva som var den mest populære hårfrisyren blant 20-åringer. Langt hår var svaret. Javel, hva venter du på?? Jeg truet henne til å rydde plass på timeplanen til meg og sprintet av sted fortere enn hun kunne si hjelp. Så satt jeg der da og bokstavelig talt led for kjønnheten, i 6 fuckings timer, for å få langt hår.



Nå hadde jeg hår som en 20-åring, så var det ansiktet da....Jeg ringte WahWah og spurte hva de skulle ha for å få meg til å se ut som en 20-åring. De var litt forundret over forespørselen og opplyste høflig at de ikke drev med plastisk kirurgi, vittig....NOT!!!!!! Hysterisk brølte jeg at kunden alltid hadde rett så sett meg opp på en time ASAPZULU!

Jeg kom inn på SPA-avdelingen, og jeg følte meg umiddelbart minst 2 år yngre. SPA gjør noe med en...søvndyssende musikk, lave stemmer, lodne håndkler. Jeg lå i horisontalen og døste mens jeg ble dullet med. Jeg fikk noe varmt og behagelig rundt øynene og trakk et sukk i ren nytelse. Og så, ut av intet, RØSK! I helvete da mann, sist jeg sjekket var det vanlig høflighet og i det minste nevne at nå VOKSER vi øyenbrynene dine. Jeg var so close til å mumifisere kjerringen med de lodne fluffy håndklene. Hun så redd ut, og siden hun sa at dette var siste skrik hos 20-åringene, lot jeg henne leve.

Okei, hår og sminke var nå som en 20-åring, neste del i 30-års krisen var å invitere til fest. Ja for ungdommen fester gjør de ikke? Jeg spurte mamma om hun kunne reise vekk og låne huset til meg slik at jeg kunne ha en tradisjonell hjemme-alene-fest, men hun nektet plent! Jeg satt meg på facebook for å invitere venner og kjente, for det er jo slik man gjør det ikke sant? Jeg følte meg ung, trendy og en smule vågal. Jeg hadde lest på nettet om noe som het Chatroulette som var megapoppis blant fjortisene. Er usikker på om voksingen av øyenbrynene gikk meg til hodet, eller om jeg krampaktig prøvde å ikke være middelaldrende, men Chatroulette, here I come!

Litt skuffet over at øgler som spør om jeg vil se pikk ikke gjorde noe for meg, følte jeg meg likevel noen nanosekunder yngre da jeg logget av. Herregud så KUL jeg er!

Da var alt rigget for fest, og hva skal jeg gå med? Jeg suste rundt på noen fjortisblogger og fant ut at onepiece virkelig er i dytten om dagen. Jeg har heldigvis en forståelsesfull veninne som er flink å sy, så hun snekret en til meg. Jeg toppet det hele med noen lekre mikkemuscrocs jeg hadde stående. Party, Party!
Jeg husket noen überkule dansemoves jeg lærte en gang tidlig på 90-tallet og imponerte alle gjestene!

Festen er nå over, jeg er 30 år og lever fortsatt...Om det var verdt alt styret? Definitivt!

Bare vent til jeg blir 40!