Er ikke menn menn lenger?

Jeg har akkurat kommet hjem fra en 2 dagers tur i Stockholm. Stockholm er i grunnen er forholdsvis trivelig by selv om det er jævlig mange svensker der. Anyway, jeg og 2 unge(?) herremenn fra salg og crmavdeling på tur.

Jeg tenkte at nå skal jeg lide meg gjennom 2 dager med fotball, raping, fising og grove humorløse vitser, men mer feil har jeg vel aldri tatt. Jeg frykter at konseptet med myke menn har gått til hodet på enkelte, legger vi altså så mye press på den moderne mann at de mister seg selv?

Ofte er det jo slik at det er jentene som løper på do i tide og utide og jeg har blitt mobbet hele livet fordi jeg faktisk synes det er trivelig å gå på do med venninnene mine. Jeg vet ikke om det var det faktum at vi var i utlandet, eller om mine kjære kollegaer har for vane å gjøre dette, men de som sprang på do to og to var i hvertfall ikke meg. I begynnelsen var jeg dypt rystet og vurderte mulighetene for å kaste meg på første fly hjem...men etterhvert begynte jeg å venne meg til tanken og synes faktisk de var litt søte. Det er ikke ofte JEG blir bedt om å passe på vesker og poser mens mannfolka er på toalettet for å pudre nesen.

Men mine overraskelser sluttet ikke her. De som kjenner meg vet jo at jeg er shoppingdronning når jeg først får satt i gang, men jeg har møtt mine overmenn, det er bare å innrømme. Han ene forsvant ut på soloshopping før vi hadde fått foten innenfor hotelldøren, mens jeg noe motvillig meldte meg som assistent for selvtitulerte Selveste. Se det for deg, Selveste og Linn på shopping i Stockholm. Normalt sett var det jo nå altså jeg som skulle stå for shoppingen, men jeg ble rett og slett satt litt ut over den voldsomme gleden, spontaniteten og beslutningsevnen til Selveste.

Den som ivrig flakset rundt fra butikk til butikk var da altså ikke meg, jeg holdt meg litt forundret i bakgrunnen og observerte. Var det mulig at alle mine forestillinger om menn har vært helt feil? Jeg begynte å bli begymret, og bekymringen tiltok i takt med voksende handleposer som JEG måtte holde mens selveste var i prøverommet. Jeg følte jeg var i et paralellunivers, hvor ingenting jeg visste var sant...Fortsatt var det jævlig irriterende med alle svenskene...

Så hadde Selveste et oppdrag å kjøpe ting til julekalenderen til sine barn. 3 barn, 24 kalenderdager...you do the math..kanskje pargåing på do var hans måte å takle det på? Jeg kan jo kanskje ikke klandre ham, han hadde jo et shoppinghelvete foran seg frem til 1.desember. Eller kanskje det ikke er er helvete for ham, kanskje han rett og slett var full i adrealin og endorfiner bare ved tanken på å fylle opp 72 kalenderluker. Underligere ting hadde skjedd på denne turen.

En ting er at Stockholm har jævlig mange svensker, de har også jævlig mange innvandrere. Og sjelden har jeg sett Selveste så glad som når han fant en innvandrerbutikk. Selv om jeg i utgangspunktet var sjeleglad for å høre noe annet en svensk så er innvandrerbutikker i Sverige skuffende like innvandrerbutikker i Norge. Her var det godteri, snus og tamponger om hverandre, jeg ble også en smule fasinert over det enorme varelageret av kondomer i størrelse ekstra large som gliste mot meg fra bak kassen.

I stockholms paralellunivers tok Selveste seg god tid til å studere det eksotiske godisutvalget, jeg for min del prøvde etter beste evne å ikke klikke rabiat over jallamusikken som strømmet ut av 80-tallsanlegget med alt for kraftig diskant. Selveste plukket seg ut et lite knippe med tomtegubbar og juleknekk og forsikret seg på godt svorsk 3 ganger om Imamen bak kassen aksepterte kort. Imamen nikket bekreftene og før vi visste ordet av det forsvant Imamen med kortet til Selveste på bakrommet. Her burde det jo blinke noen varselslamper kanskje?

Jeg var opptatt med å telle hvor mange pakker kondomer i XL som faktisk hang bak kassen, og la meg ikke opp i betalingstransaksjonen mellom Selveste og Imamen. Jeg stusset litt over at Selveste plutselig furtet stort og synes han sa han hadde betalt 180,- kr for godisene og at han følte jeg kraftig lurt. Det som kom frem var at det ikke var 180 kr han hadde betalt, men 380 kr (!!!), jeg ler meg skakk. Snakk om å bli skrudd!

Etter noen øl på overdådige Pizzahut ville selveste tilbake og ta noen alvorsord med Imamen, både salgssjefen og jeg frarådet dette på det sterkeste. En ting var at Selveste kunne risikert å bli tvangsrekrutert til terorristceller i Stockholms underverden, men jeg orket rett og slett ikke tanken til å dra tilbake til butikken og lide til jallamusikk og overskuddslager på kondomer.

Noe skjedde med Selveste denne kvelden, vi ruslet tilbake til hotellet, gutta nedlesset i handleposer, og jeg tror Selveste døde litt inni seg for hvert minutt som gikk. Jeg føler vel kanskje at jeg må ta et visst ansvar her da jeg var ganske flink å minne ham på at han heller kunne flydd til Luleå, tatt flytoget til Arlanda , spise middag på Pizzahut 2 kvelder på rad for prisen han betalte for godisene.

Om du skulle være i tvil om Selveste egentlig ble lurt så tok jeg med friheten til å snikfotografere mens Selveste og kollegaen var på nok en dotur sammen. Nøysom som jeg er med å dokumentere følte jeg også for å sette en fyrstikkeske til sammenligning slik at ingen tror jeg på noen som helst måte overdriver når jeg sier at Selveste ble lurt.

Selveste synes ikke bemerkninger om Tax refund, sukkerskatt og tomtegubbeskatt var særlig morsomme og gikk mer og mer inn i seg selv. Når klokken var 21:30 gikk Selveste å la seg...

Godt å være tilbake i Norge, Stockholms paralellunivers skremmer meg litt.

Jeg synes vi skal la menn være menn...