Chickfight på tredemølla

Tirsdagkveld på Elixia, finner meg en tredemølle, plugger musikk i ørene, håndkle og drikkeflaske på plass, og setter i gang med joggingen.

Så løper jeg der da, litt i min egen verden og aner fred og ingen fare. Så kommer en av disse snuppene med sprettrumpe og struttepupper slentrende. Hun formelig måler alle joggerne med blikket. Blikket hennes stopper på meg og i et frekvens av et sekund kan jeg lese tankene hennes.

"Hun tjukkebollefeita der vil få meg til å se fordømt sprek ut"

Som sagt så gjort, tror du ikke berta stiller seg ved siden av meg, og igjen tar noen heftige øyemål. Hun får også noen laaange blikk på displayet på tredemøllen min, jeg ser det trekker litt i munnvikene hennes når hun ser vekta jeg har plottet inn til spott og spe, også stiller hun sin tredemølle akkurat litt over min.

SPRETTRUPE-&-STRUTTEPUPPER VS TJUKKE-BOLLE-FEITA

Jeg gjør som jeg pleier å gjøre jeg, første 10 min går alltid på lavt gir, etter dette så øker jeg hastigheten. Og selvsagt, når jeg økte hastigheten, økte sprettrumpe-ogstruttepupp-damen hastigheten.

Er du KLAR over hvor EKSTREMT provoserende akkurat det der er?!?!?

Jeg kjente konkurranseinstinktet våkne i meg, og "empowered" av mine nye treningsklær bestemte meg der og da at jeg skulle GRUSE sprettrumpe-ogstruttepupp-damen. Bring it on!

RUNDE 2

Jeg er nok langt fra den sprekeste på tredemølla, men jeg er sta som faen! Nå økte jeg tempo hvert 2,5 minutt, og puppedama fulgte etter. Det som startet som en litt uskylding tevling var nå blitt blodig alvor. Nå stirret vi hverandre i hvitøyet når vi justerte hastighet!

Det som plaget meg mest var den delen i blikket hennes som sa "NÅ sprekker tjukkebollefeita".

Jogging var nå et tilbakelagt tema, nå var det spurt som gjaldt!

Runde 3

Jeg løp og hadde en puls på 200 (til informasjon så er min makspuls i utgangspunktet 191). Så en kan vel si at jeg løp overnaturlig fort! Jeg kastet svette blikk på puppedama, jeg kunne se at hun strevde. Ikke faen om jeg skal få henne til se sprek ut. Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle begynne å gnage på venstreankelen hennes, evt gi henne et skikkelig hardt spark i skinnleggen, men fant dette vanskelig å kombinere med melkesyrespurten min.

Runde 4

Etter 25 minutter i vill fart kastet hun endelig inn håndkle, eller det vil si, hun skrudde ned tempoet. Jeg kjente en liten seiersherre danse på skulderen min...men så begynte jeg å tenke meg litt om...kikket litt på rumpedama, nå så hun fordømt bra ut igjen..jeg skal FAEN ikke la meg psyke ut på distanse, hun MÅ begynne å bli sliten snart. Jeg kan jo forøvrig nevne at jeg er hellig overbevist om at sprettrumpe-ogstruttepupp-damen var av sorten som var genetisk tynn, men utrent. Ellers hadde hun aldri valgt meg som "offer". Ergo oddsene var på min side!

Jeg er genetis tjukkebollefeita, men formen begynner å bli bra. Du vet..miljø og arv og sånt...

Runde 5

Etter 47 minutter gav hun seg ENDELIG! De siste 10 minuttene løp jeg faktisk på ren vilje!

SWEET VICTORY!

Blodsmak i munnen og blemmer på tærne, seieren smakte godt. Jeg føler for å presisere at jeg er ikke helt paranoid, bare litt. Jeg er forresten utseenderassist om der skulle være noen tvil.