D-dag

Helgen har bydd på mange fristelser, og til tross sterke anorektiske symptomer i går klarte jeg å komme meg på sykkelen etter 3 timer på øret. Hvem hadde trodd det? I hvertfall ikke de som så meg eksponere lørdagens fyll ut bildøren til Berit på fergekaien...

Som et ledd i mine vurderinger om å sykle til jobben prøvde jeg meg i går på en etappe av veien, helt til krambua..en liten mil tenker jeg. Tørsten brant i strupen og fyllanervene dunket i brystet (det kan forøvrig ha vært hjertet), men jeg kom meg overraskende både frem og tilbake på 1 time. Så jeg er sterk i trua på at jeg skal klare å sykle til jobben og jeg estimerer ca 45 min.

Men jeg må få trent litt mer før jeg gir meg i kast...


Uansett mandag, D-dag, Veiedag...ugg jeg gruet meg skikkelig med tanke på hva jeg stappet i meg i helgen. MEN, ingen grunn til bekymring...jeg har gått ned 1,9 kg siste uken. Kan ikke huske jeg har klart å gå ned så mye på så kort tid uten å sulte.

Sterkt motivert av badevektens dom formelig fløy jeg opp trappene til jobb, og det ble "hei" og "god morgen" både på inn- og utpust mens jeg gikk til pulten. Hvem skulle trodd det for en uke siden?